Ekstremt dyktig - Til det rakner
Det kan være både kvinner og menn, men dessverre er det oftest kvinner. De finnes overalt - de dyktige sjefene.
De som alltid tar ansvaret for alle andre. De som er sjef på jobb, sjef hjemme, sjef i alle aktiviteter, i fritiden etc. ......... De som ser perfekte ut og som lever det perfekte liv.
De som alltid tar ansvar for at alt til enhver tid skal fungere.
Vi ser mange dyktige kvinner hos oss her i Crossroads og lurer ofte på hva som gjør at de bare biter tennene sammen og higer etter å prestere på alle fronter til tross for prisen de betaler. Perfeksjonisme på alle hold - bortsett fra nærkontakt med det som skjer på innsiden av seg selv.
De dyktige kvinnene som ikke alltid har støtte på hjemmebane, kanskje ektekteskapet utvikler seg til å bli utfordrende. Samtidig møter de på jobb med et smil - og de ser perfekte ut.
Etter 3 år i topplederjobb er 10% av kvinner skilt (Rickne et al). Forskningen er gjort med basis i tall fra Danmarks Statistik og funnene viser at 68 prosent av karrieremennene og 54 prosent av karrierekvinnene er gift. Sjefsrollen i seg selv er utfordrende. Forventningene fra styret, medarbeiderne og kundene er skyhøye. Det oppstår kriser, men like fullt er smilet der - og sjefen har kontroll.
Hva er det som driver disse dyktige kvinnene?
Typiske personlighetstrekk hos såkalte «flinke piker» er at de er pliktoppfyllende, samvittighetsfulle, populære og prestasjonsorienterte.
De fleste av oss har vokst opp med stemmer som forteller oss at vi alltid kan bli litt flinkere, jobbe litt hardere eller gjøre noe litt bedre til neste gang. Vi skal bli den beste versjonen av oss selv. Det er kun det som er godt nok. Dersom vi jobber litt hardere vil noen bli glad i oss? Dersom vi blir litt tynnere? Litt penere? Da vil vi bli elsket.
Hvorfor er det slik? Kanskje manglet det kjærlighet i oppveksten? Kanskje var de aldri bra nok i foreldrenes øyne?
Dette har ført til en sårbarhet som alltid vil være der. Kompensasjonen er det lille øyeblikket der man hører at man er flink. Den er kortvarig fordi den raskt overskygges av den innebygde sårbarheten.
Emosjonelt avhengige mennesker trenger kjærlighet, oppmerksom og godkjenning fra andre mennesker på et usunt nivå. De er avhengige av andre for å føle seg bra.
De trenger denne tilbakemeldingen i alle sammenhenger, tar på seg ansvar og utfører for deretter å få høre at de er flinke, snille og at de er bra.
Flink dame? Flink mann? Må vi/de være flinke for å bli elsket?
Kjenner du deg igjen?
Løsningen på dette er at du må våge å gå inn i det. Stoppe opp og tillate deg selv å kjenne etter. Dette greier du neppe alene. Noen samtaler og litt bevisstgjøring fra noen som vil deg vel kan få deg til å prioritere deg selv og samtidig kjenne på at det ikke er nødvendig å være så flink eller dyktig hele tiden.
Dersom du ikke greier å snu dette er faren stor for at du «kollapser» og blir del av en trist statistikk.
