Valgte fag – fikk salg

Etter en beslutning på spesialisering søker man oppgaver innen valgt bransje, etterfulgt av noen gode år med fordypning som ung, nyutdannet og lærevillig. Man får innsikt, opplæring og faglige utfordringer i prosjekter og prosesser som andre har initiert eller solgt inn. Her bekreftes gjerne valgte fagområde for den enkelte – og fremtiden virker lys og spennende, enten man representerer juss, ledelse, realfag, humaniora eller annet spesialisert kompetanseområde.

Fremdeles er det vanlig (om enn ikke ønskelig) at god karriereutvikling krever internt opprykk, enten mot ledelse av fagmiljø, ledelse av større prosjekter og/eller mot medeierskap. Alle ønsker en viss karriereutvikling – og man følger på. Her begynner det å bli vanskelig for mange.

Alle markeder blir marginalisert over tid med mindre man makter å holde et markant faglig forsprang i tillegg til god innovasjonstakt. De færreste makter dette over tid. Dette gjelder både bedrifter og fagfolk. Den unike kompetansen kopieres raskt av andre og man blir fort en av flere (og ganske like) leverandører.

Fra et valg på fag må mange i sentrale stillinger nå begynne å kjempe om oppdrag i stadig sterkere konkurranse med andre tilbydere. Man lærer fort at all virksomhet starter med et vellykket innsalg.

Spesialistene kan ofte famle i denne konkurransen opp mot langt dyktigere selgere. Konkurrenter kan ha et lavere faglig nivå, men kan like fullt lykkes med innsalg overfor oppdragsgivere som ikke selv alltid ser nivåforskjellen – eller som ikke vektlegger denne. Kanskje er det kun prisnivå som gjelder.

Markedskampen utvikler seg – og om ikke lenge befinner spesialisten seg på en arena hen aldri hadde tenkt seg til. De store leverandørene overtar ofte. De har ressurser til spesialiserte «Bid Managers», salgstrening, offensiv markedsføring m.m. og kan skille salg fra produksjon med spesialister på begge områder. Samtidig har mange fagfolk nå vært «middels vellykket mellomleder» lenge nok til ikke å kunne returnere til faget som spesialist. Kanskje passer man heller ikke inn i bedriftens karrieresystem.

Tilbake sitter ofte en litt utarmet og desillusjonert fagperson i siste halvdel av karrieren – og lurer på hvor veien går videre.

Vi tenker ofte at karriereutvikling er noe den enkelt selv må ta ansvar for. Den beste måten å løse et problem på er imidlertid å unngå det. Det gjør man best sammen med en erfaren rådgiver som kan sitt fag – og som vil deg vel.

Kanskje på tide med en «Reality Check» – og en karriereplan?

Referanser

Les flere artikler